Musearm

Musearm

Sammendrag

Musesyke inngår i "repetitive strain injury"-tilstander som inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i armene.

Hyppig tilstand.

Typiske symptomer er smerter i underarmene, håndleddene, håndflatene og skuldrene som er relatert til PC-arbeid.

Kliniske funn avhenger av den underliggende tilstanden.

Ingen prøver eller bildediagnostikk er av diagnostisk betydning.

Vanlige behandlingsprinsipper er avlastning, ev. sykemelding, ev. NSAID, ev. kortisoninjeksjoner, ev. fysioterapi, ev. operasjon.


Kjerneopplysninger

Definisjon

Begrepet musesyke inngår i "repetitive strain injury" som inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver. Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander i skulderen, armen, håndleddet og hånden slik at både symptombildet og diagnosene vil variere. Fellesnevneren er at besværet skyldes langvarig arbeid ved datamaskin.


Forekomst

Hyppig forekommende tilstand. I USA fant man i 1999 at 66% av all arbeidsrelatert sykdom skyldtes muskelskjelettplager fra overekstremiteten.

I Sverige arbeider en tredjedel av alle yrkesaktive med kontorarbeid og 90% av disse arbeider regelmessig på en datamaskin. Blant disse opplever 36% av kvinnene og 16% av mennene smerter i nakke, skuldre eller arm minst én dag i uken. På visse arbeidsplasser er tallene enda høyere.


Konsekvenser

Plagene fører til prestasjonsnedsetting og økt sykefravær


Årsak

Musesyke er ikke et strengt medisinsk definert syndrom og rommer alle de belastningsrelaterte besvær som kan oppstå i overekstremiteten i form av

oleddinflammasjon, opatologi i muskel- og senefester (epikondylitt) og nerveinnklemning (eks. karpaltunnelsyndrom)


Patogenese

Langvarig, repeterende anstrengelser ved monotont arbeide ved datamaskin


Bruk av datamus

Presisjonsarbeide med mus medfører en tidsmessig lengre periode der håndleddet er i en stilling som avviker fra normalstillingen. Arbeide med mus medfører at man holder underarmen i en stilling som helt avviker fra det anatomiske grunnlaget med pronert underarm, ekstendert håndledd (> 30°) og dertil spenning i fingrer og fingertupper for å trykke ned tastene og gripe om musen. Håndleddene holdes også mer ulnardeviert (> 10°) enn normalt. Dette fører til at medianusnerven komprimeres i håndleddet samt at man arbeider med forkortet muskulatur i underarmen, noe som gir økt trykk i karpaltunnelen og som på sikt kan gi et manifest karpaltunnelsyndrom. Bruk av vertikal mus gir en normal stilling av armen og minsket muskulær belastning. Arbeide som medfører statisk belastning, f.eks. ved "dra og dropp" gir lengre tidsintervaller med trykkøkning i karpaltunnelen. Muskelsmerter i skuldre og underarm mener man skyldes langvarig aktivering av "motor units", noe som utløser degenerative prosesser og smerter.


Arbeidsstilling og stillesittende

Arbeidsplassens ergonomiske utforming er viktig for å unngå skader på bevegeapparatet. Personer som arbeider med justerbare kontormøbler viser seg å ha mindre forekomst av besvær. En vanlig feil arbeidsstilling er at tastaturbordet er for høyt oppe eller for langt nede.


Disponerende faktorer

Langvarig arbeide med datamaskin. Særlig utsatt er de som utfører mye statisk arbeide med mus, f.eks. de som jobber mye med grafikk.


Diagnosen

Diagnostiske kriterier

Smerter i overekstremitet og nakke som følge av langvarig og/eller intenst arbeid på datamaskin.


Differensialdiagnoser

Spesifikke tilstander som

Karpaltunnelsyndrom

Håndleddstendinopati

Epikondylitt

Nakkemyalgi


Sykehistorie

Symptomatologien kan variere avhengig av hvilke strukturer som er affiserte.

Typiske plager er smerter i underarmene, håndledd.

Smertene øker gjerne etter lengre arbeidsøkter ved datamaskinen


Kliniske funn

Ved mye tastaturarbeide

Ømhet er lokalisert som regel bilateralt til trapeziusmuskulaturen, nakken og overarmen

Ved mye bruk av datamus

Vanligvis ensidige plager i underarm, håndledd og albue


Terapi

Behandlingsmål

Forebygge belastningsplager

Gjenvinne normal funksjon


Ergonomiske tiltak

Kontorstolen bør være justerbar

Sørg for at tastaturbordet er i riktig høyde i forhold til hvordan man sitter

Støtte under håndleddene/håndbaken kan være nyttig for noen, men studier viser at effekten varierer

Musematte gjør at man arbeider mindre intenst med å bevege musen

Ulike utforminger av musen gir ulike belastningsplager. Det anbefales derfor heller å variere arbeidet enn å bruke "spesialmus"

Noen arbeider bedre stående, men det kan gi økt belastning på nakken og bena

Arbeidsstillingen bør varieres, og man må opp og gå litt innimellom


Fysioterapi behandling

ESWT, trykkbølgebehandling

Eksentrisk treningsøvelser

Tøyninger

Kinesiotaping


Råd for å forebygge musesyke

Individuelt utformet og ergonomisk tilpasset arbeidsplass

Varier arbeidsstillingen

Variasjon i envendelsen av pekeinstrumen - mus, "track ball", pekepenn

Variasjon av hvilken hånd du anvender til å føre musen

Bruk av tastaturkommandoer i stedet for å bruke mus

Begrens omfanget av dobbelklikk

Ta korte pauser i arbeidet

Unngå om mulig negativt stress i arbeidet


Forløp, komplikasjoner og prognose

Forløp

Plagene kan oppstå akutt etter kortvarig intenst arbeide på datamaskin, men vanligere er økende plager på grunn av langvarig arbeid på datamaskin.


Komplikasjoner

Inflammasjon i sener, senefester, nerveinnklemningssyndrom.


Prognose

Tidlig intervensjon med ergonomiske tiltak og fysioterapi behandling gir en god prognose.