arbeidsrelaterte ryggplager

Korsryggsmerter, arbeidsrelaterte

Diagnostisk kan ryggsmerter deles inn i tre hoveddiagnosekategorier

Uspesifikke korsryggsmerter (80-90%)

Nerverotaffeksjon (5-10%)

Mulig alvorlig underliggende sykdom/cauda equina (1-5%).


Definisjon

Uspesifikke korsryggsmerter er definert som smerte, muskelspenninger eller stivhet uten anerkjent underliggende patologi i korsryggen med eller uten utstråling til nedre ekstremiteter.


Forekomst

Mer enn 80% vil løpet av livet oppleve minst en episode med smerter i korsryggen, og mellom 15 og 45% har hatt en episode det siste året. I 2-7% av tilfellene varer smertene i mer end 3 måneder


Risikofaktorer

Ved systematisk gjennomgang av 28 kohort og 3 case-kontroll studier 2 som tok for seg sammenheng mellom fysiske belastninger i arbeid og korsryggsmerter, fant en god dokumentasjon for at tungt manuelt løftearbeid, arbeid i bøyde eller vridde stillinger og utsettelse for helkroppsvibrasjon økte risikoen for korsryggsmerter. Det var ingen sikre holdepunkter for at sittende eller stående arbeid i seg selv økte risikoen for korsryggsmerter. Tilsvarende konklusjoner ble gjort i en gjennomgang av 63 nyere studier 3, bortsett fra at en her ikke fant støtte for helkroppsvibrasjon som årsak til korsryggsmerter.

Ved gjennomgang av 10 kohort og 14 case-kontroll studier 4 som omhandlet yrkesgrupper der mer enn 50% av arbeidsdagen var i sittende stilling og hvor arbeiderne hadde helkroppsvibrasjon og arbeid i ukomfortable stillinger som co-eksponeringsfaktorer, der økte risikoen for korsryggsmerter, med og uten utstråling, i alle undersøkte yrkesgrupper. Arbeid i sittende stilling i seg selv, var også i denne gjennomgangen ikke assosiert med økt forekomst av korsryggsmerter, men når co-faktorer slik som helkroppsvibrasjon og arbeid i ukomfortable stillinger ble inkludert, økte risikoen for korsryggsmerter. Vibrasjonsdose, vibrasjons størrelse og varighet av eksponering, var assosiert med økt forekomst av korsryggsmerter.

De høyeste nivåer av helkroppsvibrasjon er målt hos gaffel-truck- og hjullasterkjørere, ved traktorkjøring i landbruk og hos førere av terreng-gående kjøretøy. I slike høyt eksponerte grupper er det sett økt forekomst av korsryggsmerter og det er pekt på at helkroppsvibrasjon i kombinasjon med ergonomiske faktorer kan ha bidratt til plagene. Imidlertid er det også studier av høyt eksponerte grupper der en ikke har funnet økt forekomst av korsryggsmerter, men derimot økt forekomst av plager i nakke og skulder. Her ble ergonomiske årsaksfaktorer slik som kombinasjon av støt og nakke i ikke-nøytral posisjon sett på som mulig forklaring. Studier av helikopterpiloter har vist økt forekomst av korsryggsmerter.

Studier av yrkesgrupper med relativt lav eksponering for helkroppsvibrasjon, slik som yrkessjåfør av personbil, varebil, buss, lastebil og langtransport, har ikke vist sikker økt forekomst av korsryggsmerter relatert til kombinasjon av helkroppsvibrasjon og arbeid i sittende stilling.

Det er god dokumentasjon på at psykososiale arbeidsmiljøfaktorer slik som lite sosial støtte på arbeidsplassen og lav jobbtilfredsstillelse gir økt risiko for korsryggsmerter. National Research Counsil har i tillegg til de to ovennevnte faktorer anerkjent at høyt arbeidstempo, ensidig arbeid og stress på arbeid er faktorer som gir økt risiko for korsryggsmerter.

Andre risikofaktorer: tidligere skader på muskel og skjellet, individuell kapasitet i forhold til jobbkrav, røyking, og variabler knyttet til det enkelte individ.

Årsakssammenheng

Det finnes som anført en del dokumentasjonen på sammenhengen mellom yrkeseksponeringer og korsryggsmerter, men det er ikke konsensus blant forskere. Noen nedtoner årsaksfaktorer på arbeidsplassen, andre mener de er viktige.


Generell årsak for korsryggsmerter

Hos bare 15% kan det påvises en spesifikk årsak til smertene

Røntgenfunn er dårlig korrelerte til symptomer

Akutte lave ryggsmerter

Kan komme fra muskulatur, ligamenter, intervertebralskive (anulus fibrosus) eller fasettleddene

Oppstår ofte i forbindelse med løft, vridning eller brå bevegelse

Langvarige lave ryggsmerter

Invalidiserende kroniske korsryggsmerter blir oftest sett på som et resultat av samvirke av flere faktorer: fysiske, psykologiske, sosiale og arbeidsrelaterte faktorer

Langvarige smerter ledsages ofte av inaktivitet og engstelse for å gjøre bestemte bevegelser som utløser smerte


Yrkesveiledning, forebygging og pasientinformasjon

Både som primær og sekundær forebyggende tiltak bør man allikevel rådgi om å redusere ryggeksponeringer som er tilstrekkelig dokumentert som risikofaktor, eksempelvis meget tunge løft og løft med foroverbøyd og vridd rygg. Det er viktig så snart som mulig etter symptomstart å gjenoppta vanlig yrkesaktivitet der det er mulig, evt. med tilrettelegging hvis det er behov for det . Man skal forsikre pasienten om den vanligvis gode prognosen  og at det er viktig å holde seg så aktiv som mulig. Regelmessig trening anbefales.


behandling

Støttebelte/korsett

Finnes ikke dokumentert effekt


Ved kroniske ryggplager

Akupunktur

Kan være virksomt ved langvarige smerter. Effekten er kortvarig og moderat

Effekten av akupunktur anses å være uavklart, se mere nedenfor

Lokal varme eller kulde

Som ikke-medikamentell behandling for akutte ryggsmerter (< 4 ukers varighet) er det bare lokal varme som er dokumentert virksomt36(Ia)

Tillegg av øvelser synes å gi ytterligere smertelindring og bedret funksjon (

Balanse-sko (avrundede skosåler, "rocker soles") har ingen effekt på kroniske ryggsmerter


Manuell terapi

Manuell terapi inkluderer metoder der behandler bruker hendene for å strekke, tøye, mobilisere eller manipulere ryggsøylen, paravertebrale strukturer eller ekstremitetsledd

Behandling hos fysioterapeut eller annen spesialist på manuell terapi har vært oppfattet som nyttig i akuttfasen (1-6 uker)

Systematiske gjennomganger av vitenskapelige studier gir imidlertid ingen dokumentasjon for bedre effekt av spinal manipulasjon i akuttfasen 0-4 uker) enn av tradisjonell behandling. Dette er også konklusjonen i en rekke metaanalyser

En britisk studie viste at spinal manipulasjon etterfulgt av øvelser ga en moderat bedring ved 3 og 12 måneder og ble også funnet å være kost-effektivt

En annen studie viser bedre smertelindring og høyere pasienttilfredshet etter 12 uker ved osteopatisk manipulasjon sammenlignet med falsk (sham) manipulasjon 

Fysioterapi bør først og fremst innebære opptrening og instruksjon i egenaktiviteter

Det finnes ikke dokumentasjon på nytte av kortbølge, ultralyd eller is, men varme kan ha en smertelindrende effekt i akuttfasen

Fysioterapi råd versus fysioterapi behandling

I en studie gjennomført av National Health Service (NHS) i England fant man ingen forskjell i verken kostnader eller effekter mellom de to intervensjonene

Men langt høyere kostnader for pasientene ved behandling skulle tilsi at råd fra fysioterapeut burde være førstelinjebehandlingen

Massasje

Kombinasjon av program med massasje, øvelser og opplæring kan ha effekt på uspesifikke ryggsmerter

Muligens er akupressure mer effektivt enn klassisk massasje, men her behøves flere studier

Effekt på sykefravær er mangelfullt vurdert

Traksjonsbehandling

Har i følge en metaanalyse ingen effekt

McKenzie metoden

Synes å kunne gi kortvarig bedring i smerter og funksjon