Arbeidsbetinget håndleddstendinitt

Hensikt og omfang

Hensikten med veiledningen er å beskrive den anamnese og de undersøkelser som bør vurderes ved utredningen av personer med mistenkt arbeidsbetinget håndleddstendinitt. Sentralt i dette er spesifikk diagnose og hjelp til en vurdering om arbeidet kan være årsak til plagene.

Veiledningen er på ingen måte utfyllende i forhold til komplett utredning ved alle smerter fra albuen og ned og antyder kun prinsipper for behandling

Kjerneopplysninger

Definisjon

De Quervains tenonsynovitt hører egentlig med til disse men er er beskrevet i et eget dokument

Mange navn er gitt (tendinitt, tenosynovitt, peritendinitt, tendinose) som både reflekterer ulik lokalisering (sene og seneskjede, en eller flere samtidig) og uklarhet om patologisk mekanisme (betennelse eller degenerativ prosess)

Fleksjon kontra ekstensjon og fingre kontra håndledd kan gi en grovinndeling i 4 grupper, men også inndeling av enten radial eller ulnarside er mye brukt

Fleksor tendinittene må skilles fra

Medial epikondylitt

Karpaltunnelsyndrom

oNervekompresjonssyndromene av nervus ulnaris (sulcus ulnaris og Guyon kanalsyndrom)

Ekstensortendinittene må skilles fra

De Quervains tenosynovitt

Lateral epikondylitt

Radial tunnelsyndrom

Diagnostiske kriterier

Alle 3 punkter skal være tilstede

Intermitterende smerte på ventral eller dorsalsiden av underarmen eller håndleddsregionen

Reproduksjon av smerten under palpasjon av den affiserte sene eller palpabel krepitasjon i symptomområdet eller synlig hevelse av håndledd/underarm

Reproduksjon av smertene ved isometrisk testing av musklene i symptomområdet

Forekomst

Tilstanden sees sjeldnere i allmennpraksis enn tendinitt i albue eller skulder

De Quervains tenosynovitt er hyppigere

Ekstensorsiden av håndledd/underarm rammes hyppigere enn fleksorsiden

Arbeidsbetingete årsaker

For en mer objektiv vurdering av arbeidsmiljøet henvises til vedlegget som i all hovedsak er hentet fra Sluiter et al1

Stilling

Ekstrem stilling i håndleddet i en vesentlig andel av arbeidsdagen

Holde med vanlig grep eller klipe/klemme i verktøy etc i mesteparten av arbeidsdagen

Bevegelser

Ensidig gjentagende bevegelser mesteparten av arbeidsdagen

Konsentrert bruk av mus og tastatur innbefatter dette

Kraft

Anstrenge håndledd/fingre i en vesentlig andel av arbeidsdagen

Lite pauser, høye psykologisk krav og lav egenkontroll øker også risiko for å utvikle håndleddstendinitter

Anamnese

Aktuelt

Smertens lokalisering med vekt på begrepene dorsal/ventralt og ulnart/radialt

Fritidsaktiviteter som ligner nevnte belastninger (håndarbeid, oppussing, idrett)

Yrkesanamnese

Debuterer ofte akutt etter uvant eller langvarig belastning

Oppståelse av symptomer i relasjon til mistenkt medvirkende årsak

Beskriv arbeid ute fra begrepene stilling, bevegelser, kraft og gjentagelser slik skissert over og angi forsøkvis andel av arbeidsdagen (Ca. eller minst, hvor 2 og 4 timer er naturlige grenser)

Undersøkelse

Systematisk isomterisk testing i håndleddet 4 grunnretninger (dorsalt, ventralt, radialt og ulnart) og hvor fingre er flektert. Deretter hver finger for seg isometrisk testing (fleksjon og ekstensjon). De hyppigste funn er gjengitt nedenfor:

Tendinitt i m. flexor carpi ulnaris

Gir smerter og ømhet ulnart og volart i håndleddet like distalt for ulna

Positiv isometrisk test for fleksjon og ulnar deviasjon i håndleddet

Tendinitt i m. extensor carpi ulnaris

Gir smerter og ømhet ulnart og dorsalt i håndleddet mellom ulna og 5. metacarp

Det er positiv isometrisk ekstensjon og ulnar deviasjon

Passiv radial deviasjon kan være smertefull

Tendinitt i radiale ekstensorer (interseksjonssyndromet)

Gir smerter i den radiale delen av håndleddet eller underarmen

Smertene forverres ved gjentatte fleksjons/ekstensjon bevegelser

Lett hevelse kan foreligge i området

Krepitasjon kan foreligge

Ekskluder differensialdiagnoser som nevnt under definisjon samt artrose i tommelens grunnledd

Behandling

Det er vanskelig å finne dokumentert informasjon om ulike behandlingsmåters effektivitet

I akuttfasen er avlastning sentralt (2-3 uker kan være nædvendig) og NSAIDS kan være indisert

Noen har god erfaring med steroidinjeksjon dersom anatomiskpatologisk lokalisering er tydelig

Reduksjon/endring av belastning er den mest selvsagte intervensjon

*Trykkbølgebehandling