idrettsskader håndball

Idrettsskader - Håndball

Håndballskader er som regel kontaktskader i underekstremitetene (ca. 40%), i hodet (ca. 20%) og i overekstremitetene 20%.


Hvem er mest utsatt?

I følge en eldre norsk studie står aldersgruppen 18-24 år for omtrent 1/3 av alle håndballskader. 2/3 av skadene rammer kvinner. Den hyppigst forekommende skademekanisme er kollisjoner og taklinger.

En annen studie registrerte skadeomfang, skadetype og skadested blant kvinner og menn i internasjonal topphåndball. Studien viser at skadeforekomsten var 108 skader per 1000 spilte timer eller 1,5 skader per kamp. Tallet for fraværsskader fra kamp var lavere med 27 skader per 1000 spilte timer som er på samme nivå som vi har sett i norsk elitehåndball. De fleste skadene var kontaktskader, bare 16% var ikke-kontakt skader. De fleste skadene oppsto i underekstremitetene (42%), fulgt av skader i hodet (23%) og overekstremitetene (18%). Den vanligste diagnosen var støtskade mot hode og ankel overtråkk. Det høye antallet støtskader mot hodet var overraskende og er ikke funnet i norsk håndball. Skader av ankel og kne var de to skadetypene som ga hyppigst fravær fra kamp.


Hvilke skader er vanligst?

Leddskader er den klart dominerende gruppe skader i håndballidretten. Skader på kneleddets korsbånd og større skulderskader er de mest fryktede blant leddskadene. Den store majoritet er imidlertid mindre forstuvninger som ikke gir operasjonsbehov, og som heller ikke gir varig mén. Bruddskader utgjør 15%. Det gjør også støt- og slagskader. Støt- og slagskader fører oftest til indre blødninger, som for eksempel blødning omkring ledd, og i og rundt muskulatur/ sener. Blant skader i skulder/ arm og hånd er "hekteskaden" mot skulderen alvorligst. Den kan føre til skade på både leddbånd, leddkapsel og sener, i tillegg til mindre bruddskader. De aller fleste skader i håndball er av lettere karakter, og de litt verre skadene gir med få unntak ikke noe varig mén.


Leddbåndskader

Strekk eller avrivning av leddbånd skjer hyppigst på utsiden eller innsiden av ankelen og på sidene av kneleddet. Skaden oppstår ofte i forbindelse med overtråkk eller vridning av ankelen hvis du lander forkjært. Varigheten av slike skader kan variere fra dager til over et halvt år (korsbåndskader). Dersom du har overstrukket eller revet over et leddbånd en gang, er du i høyere risiko for å gjøre det på nytt igjen - noe som kan føre til kronisk leddbåndinstabilitet.

Les mer om de konkrete leddbåndskadene ved å søke på:

Akutte leddskader

Fotballankel, fremre impingement

Bakre impingement i ankel (balettankel)

Ankelskade, forstuving

Ankel, ustabil

Ankelskade, opptreningsøvelser

Ankel, bruskskade

Leddbåndskade kne, innsiden

Leddbåndskade kne, utsiden


Strekkskader

Strekkskader skjer hyppigst i lår, legg og lyske. Overrivning av muskelfibre, muskelbrist, skjer oftest i forbindelse med en rask spurt, en plutselig oppbremsing, en brå retningsforandring eller ved at du blir truffet av et hardt skudd. Slike skader oppstår hyppigere hvis du har slurvet med oppvarmingen. Vanligvis er dette kortvarige skader, men i noen tilfeller, for eksempel ved hamstringskader, kan det ta opptil en måned og vel så det før man er tilbake i kamp.

Les mer om strekkskader ved å søke på:

Idrettsbrokk

Lårhøne

Strekkskade, bakside lår

Strekkskade, innsiden av låret

Akillessene, avrivning

Tykkleggen, muskelavrivning


Beinbrudd

Bruddskader kan oppstå i de fleste bein i kroppen. Sammenstøt, vridning, holdes igjen i skuddarmen, lander forkjært kan alle føre til beinbrudd. Langvarig overbelastning kan føre til stressbrudd, trøtthetsbrudd. Bruddskader fører ofte til langvarige skadefravær.

Les mer om de vanligste bruddskadene ved å søke på:

Generelt om brudd

Ankelbrudd

Fotroten ute av ledd

Knebrudd

Kneskjellbrudd

Kragebeinsbrudd

Leggbrudd

Lårbeinsbrudd, nedre del

Lårbeinsbrudd, midtre del

Metakarpalbrudd

Metatarsbrudd

Albue, olecranonbrudd

Underarmsbrudd

Overarmsbrudd

Ribbeinsbrudd

Stortåbrudd

Tåbrudd

Tretthetsbrudd, stressbrudd

 

Meniskskade

Meniskene er to bruskskiver som virker som støtputer inne i kneleddet. Rifter kan oppstå i meniskene i forbindelse med vridende kneleddsbevegelser. Skaden skjer ofte ved taklinger, finter eller dersom man får kneet under seg. Aktive håndballspillere vil som regel behøve en operasjon for å få fjernet bruskbiter som er ødelagte.

Les mer om meniskskader ved å søke på:

Meniskskader i kneet


Korsbåndskade

Kneleddet har to sterke korsbånd, det fremre og bakre. Et korsbånd kan i fotball ryke som følge av en overstrekking i kneleddet eller ved rotasjon av kneet. Skaden kan oppstå både med og uten kontakt med annen spiller, for eksempel ved finter, landinger eller taklinger der benet blir stående fast i gulvet. De fleste korsbåndskader hos aktive håndballspillere blir operert og rehabiliteringen krever lang tid. Det tar gjerne minst 6 måneder før du er tilbake i kamp igjen.

Les mer om korsbåndskader ved å søke på:

Korsbåndskade, bakre

Korsbåndskade, fremre


Senebetennelser

Overbelastning over tid, eller en brå bevegelse, kan skade sener og senefester. Håndballspillere er særlig utsatte for lyskeskader. Slike skader krever avlastning og ro, og opptrening i form av bevegelsesøvelser og styrkeøvelser.

Les mer om aktuelle seneskader ved å søke på:

Muskel- og strekkskader

Anserinussenebetennelse

Jumper's knee

Haglunds hæl

Schlatters sykdom

Betennelse i hælsenefestet

Senebetennelse i leggen

Slimposebetennelse ved hælbeinet

Akillessenebetennelse

Senebetennelse i den rette lårmuskelen

 

Diverse skader

Håndballspillere kan dessuten være utsatt for en lang rekke andre skader. Les mer om disse ved å søke på:

Hodeskader

Hodeskader og hjernerystelser

Neseblødning

Kneskålen ute av stilling


Forebyggende tiltak

Tekniske tiltak

Vær obs på friksjonsforhold mellom skotøy og underlag. Velg riktig sko i forhold til underlag. Velg om mulig parkettunderlag, som gir langt mindre friksjon enn gummiunderlag.

Sørg for god sikkerhetsavstand til harde og skarpe gjenstander på siden av banen. Polstre skarpe og andre fremstående gjenstander som ikke kan fjernes.


Regelverk/disiplin

Dommerne må være sitt ansvar bevisst og dempe farefull kamputvikling.


Personlige tiltak

God grunntrening er viktig, spesielt styrketrening. Sterke muskler rundt ledd minsker sjansen for leddbåndskader, som f.eks. korsbåndskade.

God oppvarming er meget viktig.

Lytt til kroppens signaler. Ikke press deg selv hvis du er halvskadet. Det øker bare sjansen for skade.

Bruk tannbeskyttelse.


Generelle tiltak

Gi undervisning i skadeforebyggende tiltak.

Sørge for kvalifisert helsepersonell.

Gi riktig førstehjelp på skadestedet.

God opptrening etter skade forebygger nye skader.