Langdistansekne

Langdistansekne

Definisjon

Inflammasjon av bursaen under tractus iliotibialis ved den laterale femurkondylen

Tilstanden kalles også iliotibialt friksjonssyndrom eller iliotibialt båndsyndrom


Forekomst

Vanligst hos langdistanse- og maratonløpere, men er heller ikke uvanlig blant syklister

Rammer både mosjonister og eliteløpere


Etiologi og patogenese

Iliotibialbåndet

Er et tykt bånd som er dannet proksimalt ved en samlokalisering av fasciene til hoftefleksorene, ekstensorene og abduktorene

Båndet har sitt utspring fra laterale crista iliaca og strekker seg distalt til patella, tibia og biceps femoris senen

Patogenese

Forklaringen er en kombinasjon av overbelastning og biomekaniske faktorer

Gnidning av tractus iliotibialis mot den laterale femurkondylen i forbindelse med gjentatte fleksjoner og ekstensjoner i kneleddet

Overbelastning av kneet

"Skråløping", løping på skrått underlag

Patologi

MR viser at det distale iliotibiale båndet blir fortykket og det potensielle rommet på innsiden blir inflammert og fylt med væske


Disponerende faktorer

Aktive løpere - antall treningstimer, løpeunderlag, intervalltrening

Aktive syklister

Overpronasjon i foten kan disponere

Gir økt innadrotasjon av tibia med økt strekk i den distale del av tractus iliotibialis

Stramt iliotibialbånd

Muskelsvakhet i kneets ekstensorer, fleksorer og abduktorer


Diagnosen

Sykehistorie

Overbelastning

Diffuse laterale knesmerter i starten - ofte vanskelig for pasienten å angi en presis lokalisering - etter hvert blir smerten skarpere og lokalisert til laterale femurkondyl eller laterale tibiatuberkel

Smerten kommer etter kort tids løping. Hvile gir forbigående lindring

Smertene er gjerne mest fremtredende når det løpes nedover eller på flat mark

Løping i motbakke gir mindre smerte

Smertene setter inn stadig tidligere ettersom betennelsen øker


Kliniske funn

Lokalisert ømhet over den laterale femurkondylen

Ca. 2 cm ovenfor leddlinjen

Spesielt uttalt med kneet flektert ca 30 grader ved isometrisk ekstensjon

I denne stillingen glir iliotibialbåndet over femurkondylen og er maksimalt spent

Hevelse

Kan noen ganger observeres over det distale iliotibialbåndet

Muskelpalpasjon

Ved palpasjon av muskulaturen kan det ofte påvises multiple triggerpunkter i vastus lateralis, gluteus medius og i biceps femoris

Slik palpasjon kan gi utstrålende smerter til lateralsiden av kneet

Muskelstyrke

Test ev. isometrisk ekstensjon, fleksjon og abduksjon

Svekket hofteabduksjon (svak glutealmuskulatur) kan være en årsaksfaktor hos løpere7

Obers test

Kan brukes til å vurdere stramheten i iliotibialbåndet


Andre undersøkelser

Inspeksjon av fot/knestillingen under løp på tredemølle

Langdistansekne palpasjon

MR

Kan unntaksvis være nødvendig, særlig før operasjon

Viser et fortykket distalt iliotibialbånd


Når henvise

Terapi

Behandlingsmål

Lindre ubehag, dempe inflammasjon og forebygge fremtidige plager


Generelt om behandlingen

Vanligvis konservativ

Modifisering av aktivitet, NSAID, massasje, tøyninger og strekking av den affiserte ekstremiteten1

Målet er å begrense friksjonen mot iliotibialbåndet når det glir over femurkondylen

Ev. treningsveiledning ved feil løpsteknikk


Egenbehandling

Tilpasses grad av besvær

Ev. avlasting - unngå aktiviteter som medfører gjentatte ekstensjoner og fleksjoner med full kroppstynge på kneleddet. Svømming er et godt alternativ

Ev. løping på flatt terreng

Ev. forandre gangmønsteret

Hos syklister - juster setehøyden, slik at full ekstensjon av knærne unngås ved sykling

Behandlingsforslag


Forslag til egenbehandling

Avlastning - ev. svømmetrening

Ettersom tilstanden bedrer seg, kan pasienten begynne med strekkeøvelser med fokus både på iliotibialbåndet, hoftefleksorene og plantarfleksorene

Når pasienten tolererer strekking uten smerte, kan man starte med styrketrening. Vær særlig oppmerksom på å styrke gluteus medius

Løping bør gjenopptas først etter at pasienten kan gjennomføre styrkeøvelsene uten smerte. Start forsiktig og øk belastningen forsiktig over tid

De fleste blir bra i løpet av 3-6 uker hvis de følger dette opplegget


Medikamentell behandling

I akuttfasen kan paracetamol eller NSAID gi smertelindring

paracetamol 1g hver 6. time, maks 4000mg/dag

ibuprofen 1200mg startdose, deretter 1800-2400mg daglig fordelt på 3-4 doser

naproksen 375-500mg startdose, deretter 750-1000 mg daglig fordelt på 2 doser.

Ketoprofen/ibuprofen/diklofenak gel : Appliseres over det betente området 2-3 ganger daglig

Lokal injeksjon av steroider eventuelt

Kombinasjon med ultralyd og annen elektroterapi kan være gunstig

Eks. Celeston chronodose® inj. (betametason): 1 ml blandet i 1 ml lokalanestesi settes lokalt


Annen behandling

Fysioterapi

Det er gunstig å dele behandlingen inn i 4 faser

Fase 1:

Består av hvile, nedsatt grad av symptomprovoserende fysisk aktivitet, og bruk av ispose for å begrense grad av inflammasjon10

Fase 2:

Tøyning av det iliotibialebåndet og bløtvevsterapi for eventuell myofasiell begrensning

Fase 3:

Styrketrening av hofteabduktorene og funksjonell trening med fokus på bedring av bevegelsesmønster

Den siste fasen fokuserer på at utøveren er i stand til å gjennoppta normal løpeaktivitet, treningsprogrammet tilpasses gradvis i forhold til dosering og intensitet til målet er nådd


Kirurgi

Indikasjon

Om plagene vedvarer på tross av adekvat konservativ behandling, er det indikasjon for operasjon

Metode

Denne består i å spalte bakre halvdel av tractus iliotibialis der den løper inn over laterale femurepikondyl og samtidig fjerne slimposen som ligger her

Frigjøring av de bakre 2 cm av tractus iliotibialis der det passerer over laterale femurkondyl

Prognosen

Etter et slikt inngrep er god

Ca 90% rapporteres symptomfrie etter 2-4 ukers rehabilitering


Forløp, komplikasjoner og prognose

Prognose

Med behandling og aktiv hvile er pasienten vanligvis tilbake i full trening etter 1-3 måneder