Betennelse i muskel og senefeste langs postero-mediale kant av tibia
Forekommer oftest etter høy repetetiv belastning
Synonyme betegnelser: Medialt tibialt stresssyndrom, shin splint, pretibial periostitt, beinhinnebetennelse, medial traksjonsperiostitt
Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere.
Spesielt hyppig blant løpere, hoppere og i hallidretter
Langrennsløpere og skøyteløpere er også utsatt
Gjentatt drag i muskel/sene-festet for mediale del av soleus eller tibialis posterior langs mediale del av tibia, spesielt de distale 2/3
Dysfunksjon i tibialis anterior er også ofte involvert i skaden
Ved langvarig og repetert belastning utvikles en inflammasjon i muskelfestet i periost
Muskelhypertrofi og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak, og smertene kommer fra en betennelse, fibrosering og fasciefortykkelse inn mot benhinnen på medialkanten av tibia, spesialt de distale 2/3 av denne
Tibiaperiostitt kan forekomme isolert eller sekundært til annen skade, f.eks. stressfraktur eller kronisk fremre kompartmentsyndrom
Løping på hardt og ujevnt underlag
Løping 30 km eller mer ukentlig3
Hyperpronasjon av subtalarleddet2
Økt utadrotasjon av leggen og hyperpronasjon
Det vil si varusstilling i bakre del av foten, økt pronasjon av fremre del av foten, genu valgum
Medfører at utøveren avvikler steget på mediale fotrand, noe som igjen resulterer i økt belastning ved muskelfasciens feste på benhinnen medialt
Sykehistorie med belastningsutløst smerte langs mediale del av tibia
Tydelig ømhet ved palpasjon, spesielt langs nedre 1/3 av tibias posteromediale kant
Tibialis anterior syndrom, lokalisert lateralt for tibia
Stressfraktur i mediale tibia
Smerter i mediale del av leggen under og etter trening (eks. løping)
Initialt murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger
I en tidlig fase av tilstanden vil det være smerter i det treningen/øvelsen begynner og vil deretter avta etterhvert som treningen fortsetter
Etter hvert stadig mindre toleranse for belastning
Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Utøveren tvinges til å slutte med løpe- og spensttrening
Tydelig palpasjonsømhet langs tibias mediale kant. Plagene typisk lokalisert i midtre og nedre 1/3 av tibia
Aktiv plantarfleksjon og supinasjon kan provosere smerte
Det kan utvikles ødem i området svarende til den ømme sonen
I noen tilfeller kjennes også en knudret overflate langs benet
Mange med denne lidelsen har enten noe utadroterte legger eller overpronerte føtter
Skjelettscintigrafi
Kan være nyttig ved mistanke om stressfraktur, men er ikke nødvendig ved typisk klinikk
Ved periostitt i mediale tibia viser scintigrafi et moderat og diffust opptak i midtre og nedre del av tibia, ved stressfraktur ses et lokalisert og intenst opptak
Røntgen
Kan i typiske og kronifiserte tilfeller vise en periostal reaksjon langs mediale tibia - fortykket, noe uskarp avgrenset medial corticalis i tibia
Fjerne inflammasjon og plager
Konservativ behandling med avlastning fra utløsende årsaker
Operasjon ved manglende effekt av konservativ behandling
Unngå eller reduser utløsende belastninger, ev. skift til alternativ trening, utfør jevnlig tøyninger av leggmuskulaturen
Hvile inntil de akutte plagene er over
Deretter opptrening med justerte treningsmetoder
Unngå/reduser løping på hardt underlag
Bruk stabilt fottøy med god støtdemping
Bruk joggesko med god støtdemping, og unngå de harde hallskoene ved oppvarming og nedjogging
Sannsynligvis lite virksomt
NSAID`s kan forsøkes i korte perioder med akutte og uttalte plager
Ev. lokalbehandling, f.eks. Orudis® (ketoprofen) eller Ibux® (ibuprofen) gel
Ortoser/såler
Løpsanalyse kan vise at foten overpronerer i belastningsfasen, dvs. valgusstilling av hælen
Det bør da rekvireres en myk innleggssåle med god medial støtte eller medial kile i hældelen. Dette gir mer statisk og dynamisk supinasjonsstilling av foten
Korriger med innleggssåle som gir god støtte under fotbuen, og som bygger opp litt under caput av første metatars
Det kan ofte være vanskelig å lage den korrekte sålen ved første forsøk, og pasienten må da tilbake til ortopedi-teknikeren for korrigering
Det bør legges vekt på allsidig trening og øvelser som ikke belaster det skadede stedet unødvendig
Hjelp til å korrigere eller kompensere for eventuelle disponerende feilstillinger i føtter
Instruksjon i tøyningsøvelser
Alternativ trening
Elektroterapi, cramp prevention
Hvile
Enkelte kilder viser til at hvile er det viktigste tiltaket i akuttfasen5,6
For enkelte (spesielt idrettsutøvere) er en forlenget periode med hvile ikke ideelt. Ut i fra graden av symptomer bør pasienten ha 'relativ' hvile i en periode på 2-6 uker
Is
Umiddelbart etter trening eller provoserende aktivitet så kan is brukes til å kjøle ned det affiserte området i 15-20 minutter
Treningstilpasning
Ved å redusere ukentlig løpsdistanse, frekvens og intensitetet med 50%, vil det sannsynligvis bedre symptomene selv om løpsaktiviteten ikke avsluttes fullstendig
Løpere er anbefalt å unngå å løpe på hardt, ujevnt terreng, samt unngå bakkeløping
Alternativ trening i form av bassengtrening, svømming, ellipsemaskin eller stasjonærsykling anbefales
En rehabiliteringsplan med fokus på gradvis økning av treningsintensitet og varighet er gunstig
Det legges til sportsspesifikk aktivitet og hoppøvelser samt bakkeløping etterhvert som pasienten tolererer det. Pasienten avventer øvelser som forverrer deres symptomer eller gir smerte
Styrkeøvelser
Styrking av tibialis anterior og andre muskler som kontrollerer både inversjon og eversjon av foten er gunstig
Pasienten kan også dra fordel av å styrke hofte- og kjernemuskulaturen. Styrking av abdominal-, gluteal- og hoftemusklene kan gi bedre løpsmekanikk og forebygge belastningsskader i underekstremiteten
Daglige øvelser med eksentriske tåhev øvelser er gunstig for å forebygge muskulær utmattelse
Proprioseptiv trening
En-fots stående øvelser samt øvelser på balansebrett er gunstig for å bedre propriosepsjon som gir økt stabilitet for ankelen
Trykkbølgebehandling
Trykkbølgebehandling hadde bedre effekt enn hjemmetrenings program ved behandling av tibiaperiostitt
Kirurgisk behandling
Operasjon kan være nødvendig når konservativ behandling ikke fører fram, men vurderes tidligst etter 3-6 måneder med adekvat konservativ behandling
Det foretas en spaltning av soleusfascien og fascien til den dype, bakre muskellosje langs medialkanten av tibia ca 1-2 cm fra mediale tibiakant
Postoperativt legges en komprimerende bandasje som pasienten bør ha i 8-10 dager
Avlastning med krykker varer vanligvis i ca. en uke, eller til smertefrihet, og utøveren kan gjenoppta løpetreningen etter 4-6 uker
Gir vellykket resultat hos 80-90%
Bruk fjærende fottøy
Løp minst mulig på hardt underlag, asfalt og lignende
Reduser eller legg om treningen dersom plagene melder seg
Ev. teiping av leggen
De fleste blir bra ved hvile og omlegging av treningen
Tilstanden har likevel tendens til å komme tilbake, og en må ofte ta hensyn til dette over lang tid
Noen får kroniske plager som forhindrer aktiv idrett
Etter kirurgisk behandling er det sett skader på n. saphenus
Prognosen er generelt god dersom pasienten følger et konservativt behandlingsopplegg hos fysioterapeut med nedtrapping av smerteutløsende aktivitet og sko-/såletilpasning
Kirugisk behandling gir bedring av symptomer hos 80-90% av pasientene, men toppidrettsutøvere må regne med å være borte fra idrett på høyt nivå i inntil et halvt år.
Copyright © 2014, Riis Fysioterapi
Adresse: Storgata 135, 3915 PORSGRUNN
Telefon: 908 50 410, e-post: [email protected]